Du kan velge ditt eget sted på nettsiden for å få oppdateringer som er tilpasset akkurat der du befinner deg. Klikk på den lille knappen nederst til venstre for å velge sted. Valget lagres kun lokalt på enheten din – det deles ikke med noen andre.

Denne siden viser deg det aller nyeste innen romvær – tolket og forklart på en måte som gjør det enkelt å forstå hva som påvirker nordlyset akkurat nå. Vi kombinerer sanntidsmålinger fra satellitter med egne vurderinger, slik at du lettere kan vite når det er verdt å se opp mot himmelen.

Forklaring: Hvor blir det nordlys?

Her får du et overslag over hvor langt sør nordlyset er forventet å være synlig, og når det skjer. Vi tolker sanntidsdata sammen med den globale Kp-indeksen og IMF-retningen (Bz), og gir deg et geografisk estimat basert på norske fylker. Kp forteller oss noe om det store bildet, mens Bz sier mye om akkurat nå-tilstanden – derfor kombinerer vi begge.

Forklaring: Romvær i sanntid

Informasjonen du ser på denne modulen kommer fra satellitter som svever 1,5 millioner kilometer fra Jorden i et punkt kalt Lagrange-punkt L1. Der gjør de målinger av solvinden før den treffer jordens. Disse tallene sier noe om hvor sannsynlig det er at nordlyset blir synlig, hvor sterkt det kan bli, og hvor langt sør det kan sees. Men tallene kan være litt tekniske. Derfor har vi laget en forklaring som viser deg sammenhengen slik at du forstår både hva du ser og hvorfor det er viktig.

Kp-indeks (0-9)

Kp-indeks er en skala fra 0 til 9 som viser hvor kraftig jordens magnetfelt forstyrres av solaktivitet. Jo høyere tallet er, desto mer energi strømmer inn fra verdensrommet – og det øker sjansen for nordlys. Når jordens magnetfelt forstyrres, vokser det som kalles nordlysovalen. Det er et belte rundt den magnetiske nordpolen der nordlys typisk oppstår. Ved lav Kp (0–2) holder nordlyset seg nær polområdet, men når Kp-verdien øker, utvider ovalen seg sørover – og nordlyset kan sees lenger sør enn vanlig.

Det er likevel viktig å vite at Kp er et gjennomsnitt over tre timer. Den sier lite om hva som skjer akkurat nå. Derfor bør den alltid sees i sammenheng med andre faktorer – spesielt Bz, som viser om solpartiklene faktisk slipper inn i atmosfæren for å lage lys.

IMF-retning (Bz)

Bz-verdien viser hvilken vei solvindens magnetfelt peker i forhold til jordens eget magnetfelt. Dette er en av de viktigste faktorene for om solpartikler faktisk slipper inn i atmosfæren Når Bz er positiv, peker solvindens felt i samme retning som jordens. Da holder jordens magnetfelt stort sett stand, og solpartiklene blir i stor grad avvist. Resultatet er lite eller ingen nordlys. Når Bz er negativ, peker feltet motsatt vei. Det gjør at jordens magnetfelt kobler seg sammen med solvindens, og åpner opp for at partikler kan strømme inn. Jo lenger Bz holder seg negativ, desto mer energi kan slippe til. Det gir økt nordlysaktivitet, og ofte sterkere og mer utbredt nordlys.

IMF-styrke (Bt)

Bt-verdien sier noe om hvor sterkt det totale magnetfeltet i solvinden er. Dette handler ikke om retning, men om kraften i feltet. Et sterkt felt (for eksempel over 20 nanotesla) betyr at solvinden inneholder mye energi. Når andre forhold også ligger til rette, kan dette gi kraftig nordlys, gjerne synlig lenger sør enn normalt. Et svakt felt (under omtrent 5 nanotesla) har mindre energi å tilby. Da kan nordlyset bli svakt, selv om retningen (Bz) er gunstig.

Solvindhastighet (km/s)

Solvindhastighet viser hvor raskt solpartiklene beveger seg når de treffer jordens magnetfelt. Høy hastighet, over 500 kilometer i sekundet, gjør at partiklene kommer med stor kraft. Det kan føre til mer intens nordlys, og større sjanse for at det blir synlig lenger sør enn vanlig. Moderat hastighet, mellom 300 og 500 kilometer i sekundet, kan også gi godt nordlys hvis andre faktorer er gunstige, som for eksempel en negativ Bz og høy Bt. Lav hastighet, under 300 kilometer i sekundet, betyr at partiklene ikke har så mye kraft. Da blir nordlyset ofte svakt eller fraværende.

Protontetthet (protoner/cm³)

Protontetthet forteller hvor mange protoner det er i solvinden per kubikkcentimeter. Dette sier noe om hvor mye «drivstoff» som er tilgjengelig for å danne nordlys. Høy tetthet, for eksempel over 10 protoner per kubikkcentimeter, betyr at mange partikler er på vei. Når disse treffer atmosfæren under riktige forhold, kan nordlyset bli både sterkere og mer utbredt. Lav tetthet, under omtrent 1 proton per kubikkcentimeter, gir færre partikler. Selv med god hastighet og gunstige magnetfelt, kan nordlyset da bli svakt eller bare vise seg som et glimt i horisonten.

G-skala (G1–G5)

G-skalaen er en internasjonal standard for å vise hvor sterk en geomagnetisk storm er. Den går fra G1 til G5, der G1 er svak og G5 er ekstrem. Skalaen er nært knyttet til Kp-indeksen, men fokuserer mer på tekniske konsekvenser.

• G1 og G2: Små forstyrrelser i radiokommunikasjon og strømnett kan forekomme.
• G3 og G4: Økt risiko for midlertidige GPS- og radiosignalfeil, samt kortvarige strømbrudd i kraftnettet.
• G5: Kraftige stormer som kan føre til alvorlige strømbrudd, store GPS-feil og høy belastning på satellitter.

Datakildene vi bruker på denne siden kommer fra NOAA Space Weather Prediction Center (SWPC), et forsknings- og varslingssenter for romvær med base i Colorado, USA. All data hentes fra NOAA sine åpne og offentlig tilgjengelige datastrømmer. Basert på disse gjør vi en egen vurdering av hvor og når nordlyset kan bli synlig.